PRAHA-VÅREN ER ET VELKJENT BEGREP for alle som fulgte med i politikk mot slutten av 60-tallet. 40 år senere opplever Praha en ny vår – denne gang som turistmål og potensielt boligmarked for kultur- og opplevelsessultne utlendinger. De kommer i horder. Og ingen drar skuffet tilbake: Det går for full musikk i Praha!

Praha-våren er begrepet som beskriver det politiske tøværet i daværende Tsjekkoslovakia våren 1968. Tsjekkoslovakia tilhørte Warsawa-pakten, befant seg solid plassert bak jernteppet og var en viktig brikke i Sovjetunionens bolverk mot Vestens kapitalisme. Men det var trange tider i landet; økonomien var elendig og det begynte å bre seg en stadig sterkere misnøye i folket.

Den 5. januar 1968 kom Alexander Dubcek til makten som førstesekretær i det tsjekkiske kommunistpartiet. Han igangsatte en rekke reformer i den hensikt å gi sosialismen ”et menneskelig ansikt”, og la en plan for gradvis overgang til markedssosialisme. Og selv om han forsikret Sovjetunionen om at landet ikke ville tre ut av Warszawa-pakten eller tillate opposisjonspartier, holdt resten av verden pusten: Ville lederne i Kreml godta så åpenbare avvik fra den kommunistiske doktrinen? Den 21. august samme år kom svaret, da Sovjetunionen og fem andre Warszawapakt-land (til sammen 15 sovjetiske, tre polske, to østtyske, to ungarske og en bulgarsk divisjon) rullet inn i Tsjekkoslovakia.

Reformlederne med Dubcek i spissen ble fratatt sine verv i partiet, og Tsjekkoslovakia ble et av de mest Moskva-tro diktaturene i Øst-Europa. Praha-våren endte i iskald vinter.

Utenriksministeren i Dubceks regjering i 1968 het Jirí Hájek. Sammen med blant andre forfatteren Václav Havel (som senere ble president i det frie Tsjekkia) utformet han det berømte Charta 77, og huskes for all ettertid som en av de store tsjekkiske frihetskjemperne. Jeg føler derfor det historiske suset når jeg guides rundt i Praha av Jirí Hájeks svigerdatter, norske Katrine Lundgren.

Katrine giftet seg med frihetskjempens arkitektsønn, og livnærer seg i dag som nettopp byguide i Praha. Hun har i all hovedsak norske kunder, og har mer enn nok å gjøre. Det forteller mye om nordmenns forholdsvis nyvundne interesse for Tsjekkias vakre hovedstad.

Så hvorfor drar vi til Praha? Mange av oss er nok nysgjerrige på en titt bak det tidligere jernteppet, en nysgjerrighet skapt av den nære historien og ikke minst dramatikken i 1968. Minst like mange trekkes hit av historiske begivenheter og kulturelle prosesser som fant sted lenge før Marx og Engels utformet sitt kommunistiske manifest.

For i Praha befinner vi oss i hjertet av det gamle Bøhmen – eller Bohemia, som det heter på engelsk. I flere hundreår var Bøhmen underlagt Østerrike, og eliten innen både adel og handel var tysktalende. Dette var stedet for fritenkere, i alle fall inntil de i tur og orden ble kneblet på brutalt vis. Karl IV, konge av Bøhmen, grunnla i 1348 det første universitetet i det sentrale Europa. Her bodde og virket i perioder Kepler og Tycho Brahe, her virket den religiøse rabulisten Jan Huus og det intellektuelle og kulturelle liv blomstret. Bøhmen og Praha forble faktisk under østerriksk styre helt frem til Første Verdenskrig, da områdene ble en del av det nyopprettede Tsjekkoslovakia.

Så langt det historiske Praha. Med hånden på hjertet er det vel fremdeles slik at de fleste av oss reiser – også til Praha – for å kose oss i restauranter (se neste side), drikke lokalt øl i hyggelige kneiper (den originale pilsen, Urquell Pilsner, kommer nettopp fra Tsjekkia), for å shoppe (Praha er kjent for sin glasskunst) eller for å snuse på det lokale kulturlivet (dukketeater er stort her).

På alle disse områdene har Praha en rekke fristelser å by på. Vi besøker byen godt utenfor enhver turistsesong, men går fremdeles i kø over Karlsbroen. Det yrer av mennesker i kneiper og restauranter, og det er så og si umulig å få bord på de beste restaurantene. Prisnivået er lavt sammenlignet med Norge. Bare hotellprisene er stive, uvisst av hvilken grunn. (Men sjekk gjerne ut www.hotelsprague.cz, som etter vår erfaring har de klart beste tilbudene).

Boligmarjedet i Praha har hatt en betydelig vekst i de siste to-tre årene. Fra 2004 til 2005 økte utenlandske investeringer i Tsjekkia fra 4 til 11 milliarder dollar, og det meste havnet i Praha. Økningen i BNP er over seks prosent årlig, og med rekordlave 3,25 prosent arbeidsløshet (2005) i den tsjekkiske hovedstaden har folk en følelse av å ha det godt. Og man tør å investere i eiendom. Følgelig øker boligprisene, også godt hjulpet av utenlandske boliginvestorer. Disse er drevet dels av byens mange tilbud, og dels av det faktum at det er et blomstrende marked for kortidsutleie av leiligheter. Dette skyldes ikke minst at nesten fire millioner turister i året trenger overnatting, og med dagens hotellpriser er det svært populært å leie seg inn privat.

Vi sjekker litt rundt, og finner et forholdsvis sentralt plassert studio på ca 30 kvadratmeter til 1,7 millioner koruna. Det tilsvarer ca en halv million norske kroner, og gir en kvadratmeterpris på rett under 17.000 kroner. Vi finner også en nyoppusset leilighet på 116 kvadratmeter over to etasjer (5. og 6.) sentralt plassert ved Strossmayer-torget, hvor planene er klare for å bygge ny heis, ny fasade og 24 timers betjent resepsjon. Prisforlangende er 6.526.000 koruna, som tilsvarer ca 1,9 millioner kroner og gir en kvadratmeterpris på 16.400 kroner.

Går vi to år tilbake i tid, lå gjennomsnittlig kvadratmeterpris for en leilighet i Praha på rundt 8.600 kroner. Det tilsier en dobling i prisene på bare to år, hvilket sier det meste om utviklingen som har vært. Det skal dog sies at i begge priseksemplene er tsjekkisk moms inkludert. Momsen økte fra 5 til 19 prosent i 2007, og dette påvirker selvsagt også de totale boligprisene.

Å kjøpe bolig i Praha (eller Tsjekkia) byr ikke på særegne utfordringer for deg som utlending. Tsjekkia følger som EU-medlem alle regulativer også på dette området, hvilket gir en viss trygghet. Når det er sagt, bør du selvsagt her – som alle andre steder i verden – sørge for å ha kyndig hjelp under kjøpsprosessen.

Vi kjenner foreløpig ikke til noen større norske eiendomsmeglere eller -agenter som tilbyr boliger i Praha, men det vil forbause oss om det ikke dukker opp noen med det første. Praha er en flott og spennende by, et turistmål i sterk vekst. All erfaring tilsier at det med økt turisme også følger økt omsetning av ferieboliger – også i storbyer. Er du interessert, foretar du lett et Google-søk på ”properties in Prague”.