Har du først besøkt Kroatia én gang, blir du liksom ikke kvitt basillen. Mange førstereisende tror de kommer til et østblokkland, og oppdager at de snarere har kommet til Italia – eller i alle fall en nær fetter.

For slik fremstår faktisk Kroatia. Og hvorfor ikke? Store deler av landet har vært okkupert av italienske bystater gjennom 500 år av historien, og slikt setter sine spor. Om du kombinerer fantastiske middelalderbyer med vin, ost, trøfler, olivenolje og kanskje den vakreste kyststripen i Middelhavet, har du funnet noen av de viktigste ingrediensene som til sammen utgjør Kroatia.

Tyskerne, italienerne og østerrikerne var tidlig ute etter Balkankrigens slutt og sikret seg flotte landområder for en meget billig penge. Vi nordmenn hang voldsomt etter, livredde som vi var for det vi stadig oppfattet som et krigsherjet område. Dermed gikk vi glipp av prisfesten. Men vi kom sterkt igjen, og i dag er Kroatia forholdsvis godt kolonisert med ferieboende nordmenn.

Kroatia på billigsalg

Imidlertid var det nok mange norske ferieboligkjøpere som syntes boligprisene ble litt for stive i Kroatia – spesielt i områdene i og rundt byene Dubrovnik og Split, på Makarska Riviera midt i mellom og ikke minst på ferieøyene Hvar, Korcula og Brac.

Markedet stoppet litt opp gjennom 2007, trolig fordi prisnivået ikke lenger var noen driver. Så kom finanskrisen. Den skapte riktignok ikke de helt store tumulter i et ferieboligmarked uten så alt for store varelagre i form av usolgte boliger, men den klarte likevel å drive prisene ned med opp mot 25 prosent – også i de populære områdene for turister. Omsetningen av ferieboliger har ikke stoppet helt opp, men likevel nok til at det i dag definitivt er et kjøpers marked i Kroatia.

Og er du interessert, bør du kjenne din besøkelsestid. Kroatia har fått mange tilhengere etter hvert som frykten for ny krig på Balkan har sluknet, samtidig som vi tror den forestående tilslutningen til EU vil være en prisdriver om ikke lenge. Vinduet med «billigsalg» vil derfor neppe vare så veldig lenge – kanskje ikke lenger enn mot slutten av 2010, om ikke finanskrisen kommer tilbake som en særdeles uønsket rekyl.

Hvor kjøper vi?

De fleste av oss har så langt kjøpt ferieboliger i områdene nord og syd for Split. På sydsiden ligger populære Makarska Riviera, og på nordsiden de fantastisk bevarte og spill levende middelalderbyene Primosten og Trogir – sistnevnte med den populære ferieøya Ciovo en kort bro unna. Flere nordmenn har også kjøpt feriebolig på øya Hvar, men her er tilbudsmengden litt begrenset og boligene ganske dyre. Endelig finnes det også flere norske ferieboligeiere i områdene i og rundt den vakre middelalderbyen Dubrovnik helt i sør.

De kroatiske myndighetene satser ganske målrettet på turisme, og eiendomsmarkedet for ferieboliger med den. Fordi man vet at golf tiltrekker seg turister, planlegges det nå en mengde golfbaner i landet – som kun har én fra før. Flere av de gamle statlige skipsverftene langs kysten skal bygges om til forlystelsessentra for såvel turister som fastboende; først ut er skipsverftet ved Trogir, hvor det også planlegges en mengde ferieboliger for det utenlandske markedet. For øvrig venter vi også på at folk får øynene opp for den utrolig vakre Istria-halvøya helt oppe i nord, som strekker seg mot Venezia og er nesten like italiensk som landskapet på den andre siden av bukta

Hvem kjøper i Kroatia?

Kroatia har inntatt en slags mellomposisjon i det europeiske ferieboligmarkedet: Det er ikke like eksklusivt som den franske Riviera eller det italienske Toscana, men absolutt mer upmarket enn for eksempel Tyrkia og Bulgaria. Prismessig passer bildet godt: I områdene rundt Split lå den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen før finanskrisen rundt 2.000 euro per kvadratmeter. Toppenden av markedet lå (og ligger) i Dubrovnik, der meterprisen nærmet seg 3.500 euro for de beste objektene før finanskrisen satte inn.

Det er ikke lett å gi klare anbefalinger om kjøp i disse tider, men for Kroatia gjør vi et unntak: Vi tror rett og slett at 2010 er året du bør handle den kroatiske ferieboligen din.