Mens Danmark holder solid på verdensrekorden i skattetrekk, så er det faktisk verre å være skattebetaler i Belgia. Belgierne er det folkeferdet i den økonomiske samarbeidsorganisasjon OECD, som får beholde den minste andelen av sine opptjente kroner hvis de skulle være så uforsiktige å f.eks. jobbe en time ekstra.

En lavtlønnet belgier må pent levere 75,6 øre til skattevesenet av hver krone vedkommende tjener ekstra. Dvs. at det blir 24,4 øre tilbake til den belgiske arbeideren. På den måte får den lavtlønnete belgier lov til å beholde minst til seg selv i hele OECD, hvis han eller hun skulle få lyst til at yte en ekstra innsats på arbeide.

Det fremgår av et regnskap som OECD har laget over den såkalte samlede marginalskatten i medlemslandene. Den sammensatte marginalskatten er skatten samt den moms og de øvrige avgifter, som en arbeider må betale av de siste opptjente kroner.

Sammenliknet med dette får en lavtlønnet danske beholde godt 44 øre av sin siste tjente krone - eller nesten 20 øre mer enn belgieren.

De høytlønnete belgiere er også de som er hardest rammet av den sammensatte marginalskatt i hele OECD. De høytlønnete får allikevel lov å beholde litt mer enn den lavtlønnete - nemlig 25,9 øre - av den siste tjente kronen. Her følger Danmark etter på en tredje plass. I Danmark lar skattevesenet 28 øre bli i lommen hos en høytlønnet som bestemmer seg for å tjene en krone ekstra.

En gjennomsnittelig industriarbeider i Belgia slipper allikevel litt lettere enn de lavt og høytlønnete landsmenn. Industriarbeideren skal «bare» levere 71,5 øre av den siste tjente kronen til skattevesenet, og på denne måten er han eller hun faktisk bedre stilt enn en ungarsk industriarbeider, som må levere 71,8 øre. Det ungarske skattevesenet er allikevel det eneste i hele regnskapet som tar flere penge fra borgerne enn det belgiske ditto i noen av de tre lønnsgrupper, fremgår det av artikkelen.