Med en så dårlig sommer som den vi nettopp har kjempet oss gjennom, forekommer tanken om et fritidshus under sydligere himmelstrøk som en ønskedrøm.

En dyr forestilling kanskje, og nettopp derfor blir den sjelden til virkelighet. Men mange har kommet frem til at drømmen ikke er så urealistisk allikevel hvis utgiftene halveres.

»Det er overhodet ikke unormalt at flere husstander går sammen og kjøper en eiendom i utlandet. Jeg vil umiddelbart tro at det dreier seg om 15-20 prosent av handlene våre i utlandet,« forteller Morten Hovmand, daglig leder av utlandsavdelingen i eiendomsmeglerkjeden Notar.

Begrunnelsene for å kjøpe et utenlandsk fritidshus sammen med andre er mange.

»Man kan få en veldig flott bolig til vesentlig færre penger når prisen skal på to. Og ofte blir et feriehus i utlandet bare brukt et par uker i året, så da kan man like godt eie det sammen med noen andre. Som regel drar familiene allikevel ned hver for seg og kun en sjelden gang sammen,« forteller han.

Å finne et hus eller en leilighet, som har en passe størrelse og samtidig faller i alles smak og passer til alles økonomi, er den første utfordringen.

»Boligen bør helst være så stor at begge partene kan være der samtidig, for hvis ferien et år skulle komme samtidig, blir det da ikke et uoverkommelig problem. Det er med andre ord ikke særlig smart å kjøpe en liten toroms, absolutt ikke hvis begge partene har barn. Da er det helt umulig å være der samtidig. Det er mye lurere å ofre litt ekstra på en litt større bolig. Det er jo også fint med litt mer plass når man er der alene,« sier Morten Hovmand.

Juridisk er det ikke mer komplisert enn å kjøpe en bolig sammen med en annen familie.

»Men vi oppfordrer allikevel alltid våre kunder til å involvere en advokat og få utarbeidet en sameiekontrakt. Når alt går på skinner og ser rosenrødt ut er det aldri problemer. Men de kan for eksempel oppstå når boligen skal selges. Inntil videre har prisene kun gått en vei, men hvis markedet en gang snur tror jeg at noen av disse sameiekontraktene blir viktige,« sier han.

Felles spilleregler

Selv om en sameiekontrakt kun er et lite stykke papir som beskriver »spillereglene«, er det slett ikke alle huskjøpere, som velger den muligheten.

»Etter min oppfattelse er det alt for få. Man bør bruke litt tid og energi på at få etablert en. Etterpå klarer man seg som regel ganske fint uten for da har man jo gjennomtenkt og diskutert grunnlaget for samarbeidet,« sier Henrik Høpner, formann for Danske Boligadvokater.

Det er ingen stor sak å avtale spillereglene, så lenge man er enige. Det blir med en gang verre den dagen det oppstår uenighet. Derfor bør man få de felles retningslinjene ned på papiret.

»Når man sitter over et glas rødvin er det lett å bli enige om tingene, men hvis man ikke har noen helt klare avtaler om hva som skal skje kan alle havne i en situasjon, hvor konfliktene blir enda større enn hvis man hadde et papir å forholde seg til. En sameiekontrakt kan gjøre livet mye lettere senere. Det er et veldig godt redskap til å unngå at problemene blir større enn de trenger å være,« sier han.

Et av de viktigste punktene i avtalen om felleseie av et feriehus handler om retten til at bruke det.

»Det er alfa og omega. Hva gjør man hvis det for eksempel viser seg at taket skal repareres, og prosjektet går over hele juli måned hvor den ene parten skal bruke huset. Der er ikke så veldig ferieaktig å løpe springe rundt og passe på håndverkere. Hva gjør man da?,« spør Henrik Høpner.

Et annet viktig spørsmål er hvordan man kommer ut av prosjektet. Er det for eksempel snakk om en forkjøpsrett til den andre parten? Og i så fall til hvilken pris?

Kort fortalt skal sameiekontrakten beskrive hva man kan og ikke kan. Kan man for eksempel leie »sine« uker ut til andre? Kan man låne boligen til familie og venner? Kan man male kjøkkenet blått? Og skal taket skiftes, eller skal pengene brukes på et svømmebasseng?

I den enkleste formen kan faktisk en sameiekontrakt være skrevet på en serviett. Det er en avtale mellom to parter som får juridisk gyldighet når begge partene har skrevet under. Den skal ikke nødvendigvis tinglyses og behøver heller ikke være utarbeidet av en advokat. Hvis servietten ikke er stor nok, kan man som alternativt laste ned sjabloner fra nettet.

»Som ved et hvilket som helst annet juridisk dokument skal man tenke seg godt om. En ssjablon kan kanskje være en god ide, men spørsmålet er om man kan forstå og se konsekvensene av det man skriver under på. Jeg ville uansett ikke starte med en kontrakt som var lastet ned fra nettet. Den kan av gode grunder ikke ta noen som helst form for individuelle hensyn. Men den er helt sikkert mye bedre enn ingenting. Om ikke annet så kan den åpne øynene opp for at det er et behov for en sameiekontrakt,« sier Henrik Høpner.

Viktige punkter i en sameiekontrakt:

• Bruk av boligen

• Løpende innbetalinger og boligens drift.

• Eventuelle pengekrav hos hverandre.

• Gjensidig oppsigelsesfrist.

• Innbyrdes mulighet til å kjøpe hverandre ut.

• Rettigheter i tilfelle av et dødsfall.

Finn en sjablon til en sameieoverenskomst på

http://www.familieadvokaten.dk - pris 300 kr.

Finn en gratis sjablon på www.exactejendomme.dk