Å kjøpe fast eiendom i Italia kan være en spesiell opplevelse. Kanskje viser det seg at boligen er på nippet til å bli solgt av en anden eiendomsmegler. Det kan også hende at selgeren slett ikke er den rettmessige eieren av huset. Ja, kanskje er huset ikke engang godkjent til beboelse.

»Først og fremst skal man bli klar over at man har å gjøre med et fremmed rettssystem som er veldig annerledes enn det danske. Ellers kan man fort bli veldig overrasket,« sier den danskitalienske advokaten og partneren Sandra Moll fra Ret&Råd i København.

Veldig mye er annerledes. Å kjøpe bolig gjennom en eiendomshandler er for eksempel ikke i seg selv en garanti for noe som helst. Alle og enhver kan selge hus.

»Bak tittelen «eiendomsmegler» ligger ikke nødvendigvis en formell utdannelse eller autorisasjon. Enhver med interesse for bolighandel kan derfor i prinsippet begynne som eiendomsmegler. Men det finnes en forening for autoriserte meglere i Italia, og det er en god ide å handle med et av medlemmene der,« anbefaler hun.

Boligen kan for eksempel være til salg flere steder på samme tid. Eieren av eiendommen kan også selv være i gang med å selge den, så en kan aldri være helt sikker på at andre ikke holder på med å kjøpe boligen rett foran nesen din.

»Og det er ikke uvanlig at kjøpere selv kontakter selgeren direkte og avtaler en pris med ham. Denne prisen kan være vesentlig lavere enn den eiendomsmegleren har satt,« forteller Sandra Moll.

Som helt vanlig dansk boligkjøper med drømmer om en feriebolig i Italia er det veldig mange grunner til å engasjere en advokat. For eksempel for å få advokaten til å sjekke at boligen overhodet er godkjent til beboelse. Det er ikke alltid tilfellet. En stall, en låve eller en gammel landeiendom kan tidligere være bygget om til beboelse uten godkjenning fra myndighetene. Men en ny lov krever at alle boliger har en beboelsesattest. Hvis attesten mangler kan advokaten hjelpe med søknadsprosessen og blant annet sjekke at boligen også selges av den lovformelige eieren.

»Det er heller ikke alltid klart hvem som egentlig eier eiendommen. Og det er ikke fordi selgeren vil jukse. Han kan ofte være utvitende om at han ikke er den juridiske eieren av boligen eller ikke er den eneste eieren. De fleste eiendommene går i arv. Og selgeren har kanskje arvet huset av en mor eller far. Hvis boet aldri har blitt delt, står den avdøde enda som eier på skjøtet. Det betyr at boet skal skiftes og deles mellom arvingene før eiendommen kan selges. Dette kan bli problematisk fordi skiftet tar tid og koster penger,« forteller Sandra Moll.

På den andre siden er det sjeldent at andre har pant i eiendommen.

»Det er uvanlig å oppta lån i et hus i Italia. Hvis man gjør det, vil familiene som regel gjøre alt for å betale lånet tilbake igjen. Det finnes heller ikke kreditforeninger på den måten vi kjenner det. Lån tas opp i banken, og man belåner ikke friverdien på samme måte som i Danmark,« forteller hun.

Arvereglene i Danmark og Italia er også litt forskjellige. Men så lenge man har fast adresse i Danmark, og huset eller leiligheten i Italia kun er en fritidsbolig, skal det foretas skifte i Danmark, og da er det danske regler som gjelder. Et begrep som uskiftet bo eksisterer ikke i den italienske lovgivningen.

»Så hvis man eier en eiendom i Italia og ønsker at den anden ektefellen skal kunne overta boligen i et uskiftet bo, er man nødt til å forklare de italienske myndighetene at selv om paret har barn er det ektefellen som skal arve eiendommen. Derfor vil det være en god idé å skrive et testamente i Danmark, få det bekreftet hos notaren, og deretter få det oversatt til italiensk så det ettertrykkelig fremgår at der er snakk om et uskiftet bo. På den måten vil de italienske myndighetene være forpliktet til å respektere avgjørelsen,« sier Sandra Moll.