Det er ofte minst to sider, vedrørende uttalser om Alanya som en dyr by og feriere i, og eller å innvestere i.De som uttaler seg mest negativt, kan være personer, som har eierskap eller tilknytning til andre områder utenfor Alanya, og ønsker derfor og rette oppmersomheten mot egne interesser og profitt.Disse kan sogar, være betalt av entrepenører eller agenter, mot å skrive negative innlegg i aviser, for å skape usikkerhet blant nordiske innvestorer.
På den andre siden, kan det være de, som utnytter den voldsomme utviklingen som har skjedd i Alanya de siste seks årene, til å forlange høyere priser her, enn de som ligger utenfor.
Dette er det samme som skjer i København og i Oslo.Allikevel flytter flere og flere til hovedstadene, selv om det koster mer for å leve.Hva er det som veier opp, for de høye bokostnadene?Jo, det andre må kjøre milevis for å oppnå, ligger i nærmiljø.Kulturbegivenheter foregår stort sett i storbyene.Sportsbegivenheter, mønstringer av alle slag, muligheter for gunstige innkjøp, infrastruktur o.l, går over 50% av budsjettet til politikerne, tilbake til storbyene.
Dette kan vi se i Alanya også.For seks år siden, gikk strømnettet i luftlinje.Nå er mesteparten lagt i jord.Veiene blir utbedret, renevasjon, skole, sykehus, politi osv.
Jeg synes dette er meget bra, for oss som bor i Alanya.Prisene har steget de siste årene, ja, men vi ser da noe igjen?
Politikerne i Alanya, balanserer på en smal stripe, her.Dette fordi at alle tyrkerne som bor i Alanya, må ha råd til å bo der.Det har de fleste, p.g.a den høye sysselsettingen og tildels mangel på arbeidskraft som følge av den store byggevirksomheten.
Vi er alle forskjellige, både av nasjonalitet og kulturbakgrunn.Derfor blir denne diskusjonen litt håpløs.For alle vil, at alle skal flytte dit, hvor alle bor.Det blir på en måte et vekkelsesmøte, eller en pyramide, hvor den som står øverst på relegionsstigen, er den som håver inn, og så blir det smuler til de som kommer sist inn i pyramiden, eller for å si det på en annen måte.Det er de som må betale for de andre.
Til alle danske venner:Følg magen og hjerte, i rett rekkefølge, og gjør det du føler er best for deg.Vi henger oss opp i tusen kroner, fra eller til, mens vi kjøper biler til 400 000 kr hjemme, og ingen sier noe.
Ett økonomisk råd fra meg til slutt:Ikke lås deg til flere faste årlige utgifter, selv om de er små.Det er det som ødelegger for mange.
Kos dere i Tyrkia!!
Vennlig hilsen
Anders Nilsen